Kronikk av prosjektleder, Elle Nystad
Hvordan opplever jeg det å vokse opp som ung same idag?
Jeg heter Elle Nystad er og er 22 år og er fra Karasjok, og er prosjektleder for prosjektet RomsaDál/TromsøNå. Prosjektet går utpå å synliggjøre og spre stolthet omkring det samiske i Tromsø. Jeg er oppvokst i Karasjok. Der har jeg bodd i 19 år. Karasjok er en liten bygd med litt under 2500 innbyggere i Troms og Finnmark. Majoritetsbefolkningen i Karasjok er samer, og majoritetsspråket der er Nord-Samisk. Hjemme er jeg oppvokst med å kun snakke Nord-Samisk. Det var ikke før jeg startet på skolen jeg lærte meg norsk og engelsk.
Gjennom oppveksten min har jeg hatt det veldig trygt og komfortabelt når det kommer til det samiske.
«Samisk identitet for meg er den jeg er.»
Klarer ikke å se for meg Elle uten den samiske identiteten. Det ble en stor del av meg allerede fra oppveksten. I mitt tilfelle så har jeg fått samisk tradisjonell kunnskap av mine søsken, foreldre og besteforeldre i Karasjok. Jeg ble tatt med på turer ut i naturen, lært det samiske fagspråket som er veldig mangfoldig og rikt (gollegiella/gullspråk), fått den samiske kulturforståelsen og jeg har den samiske tenkemåten. Så det å være same er så normalt i Karasjok, og man er en same sammen med de andre i bygda. Man er ikke den samen. Man er ikke den samejenta. Man er ikke liten der. Man er likestilt der. Alle er like mye verdt uansett etnisk bakgrunn. Man kjenner til sine rettigheter der. Det er en selvfølge der å kjenne til det samiske, og alle gjør det. Hvis man er en som flytter utenfra til Karasjok, så blir du å lære om det samiske bare i løpet av den første uken. Karasjok burde være en inspirasjon for større byer på hvordan man kan forsterke det samiske innad en by eller en kommune.
Men nå er jeg jo flyttet fra Karasjok. Det var en helt annen verden for meg. Den urbane samiske identiteten spilte plutselig en veldig stor rolle for meg. Den urbane samiske identiteten ble jeg eksponert for da jeg flyttet til Oslo og Tromsø. Nå er den urbane samiske identiteten veldig viktig for meg, om ikke det viktigste for meg. En ting jeg kjenner til i hverdagen er utfordringene vi unge samer møter på å bo i større byer, når det gjelder samisk språk og kultur.
Men hva slags utfordringer er det snakk om? Har ikke vi det bedre nå som fornorskningen er over? Vi opplever blant annet det å ikke bli møtt med respekt og forståelse for den man er, og det er en opplevelse jeg ikke unner noen samiske barn og unge. Uvitenhet, kunnskapsmangel, stereotypier og fordommer er problematiske faktorer som mange opplever så ofte at det begynner å bli normalt. Man får blikk når man bærer på kofta, vi får høre at det fineste plagget vi eier blir sett på som «klovnedrakt». Man får blikk når man snakker det samiske språket, og får høre at det samiske språket er et «kråkespråk». Noen går rundt og på en måte forventer å få stygge kommentarer med kofta på eller når man snakke det samiske språket. Eller hvis man er med og engasjerer seg i samfunnet, og det er blitt publisert en artikkel om en samisk sak, så ser man en rekke av kommentarer på kommentarfeltet, som er negativt ladd. Noen kommentarer er verre enn andre. Vi unge samer må se og høre, og stå i dette. Som er utrolig tungt. Dette er tungt fordi dette skal vi tolerere, møte på, kjempe imot og samtidig bære den samiske kulturarven videre. Som vi så veldig gjerne vil få til. Vi vil at det samiske skal ha en framtid.
Men det er ikke kun samehets, diskriminering og rasisme mot unge samer som er den eneste utfordringen av å være en ung same. Man blir også utsatt for det å måtte kjempe for å få samisk undervisning på skolen sin, hvis det er mangel på lærere der, hvis det ikke er nok elever som velger noen av de 3 hoved samisk språkene (lule, sør eller nord-samisk), det er forskjellige regler for samisk undervisning i og utenfor de samiske forvaltningsområdene. Vi unge samer og barn vi går jo på barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler overalt i landet. Vi er avhengig av at ikke-samiske også velger det samiske for at det skal bli utvikling og fremgang. I hvert fall det å kunne historien bak sitt eget urfolk her i landet, hadde gjort veldig mye. Hele sannheten og historien. Kunnskap er rikdom. Språk er rikdom. Det er ikke alle land som har sitt eget urfolk heller. Det er noe man bør være stolt over. Det gir også så mye mer mening at den norske befolkning skal kunne velge en av de 3 samiske språkene (lule, sør eller nord-samisk) på barne-ungdoms- eller videregående skolen enten som 2. språk, 3. språk eller som fremmedspråk.
Vi trenger lærebøker som også kan bli lest av stor-samfunnet for å øke kunnskapen om det samiske. Vi trenger at lærere, barnehage assistenter, kommunale arbeidere, fylkes arbeidere, leger, sykepleiere, psykologer, jurister, advokater og mange flere også er trygg på å vite om oss samer og forstå oss. Forstå oss på godt og vondt. Slik at unge samer og barn får sikret gode oppvekstsvilkår der hvor de bor.
Samisk og norsk har formell status som likeverdige språk i Norge. Men oppleves det slik? Ser vi og hører vi det like mye? Er det virkelig like mye verdt? Svaret til de spørsmålene er nei. Men vi kan få det til! Ting begynner å falle på plass, det er håp for det.
«Ting er bra nå, men ikke bra nok.»
Jeg som er ung same i dag, har allerede i ung alder bestemt at jeg kommer til å gjøre alt for at den neste generasjonen av samiske barn og unge slik at de skal få den tryggheten av å kunne være samisk, velge det samiske og utøve sin kultur, om så om det blir å ta hele livet mitt.
«Unge samer er min største inspirasjon og min største drivkraft.»
Vi vil veldig gjerne dele og fortelle om det samiske. All ting starter først med dialog. Vi må snakke med hverandre.
Unge samer flytter fra småbygd til storbyer og da blir den urbane samiske identiteten så viktig for at det samiske skal overleve og at den skal ha en framtid. Det er en helt annen opplevelse og en annen måte å leve på det «å være same i en by, enn i en samisk bygd». Man kan for eksempel ikke bruke det samiske fagspråket som blir brukt for å beskrive snø, eller hvilke type bål man tenner her i byen. Så den delen er det vanskelig å utøve her i byen.
Den urbane samiske identiteten kommer til å forme eget fagspråk og måter å utøve den samiske kulturen på i større byer. Språkkurser, duodjikurser (samisk håndverkkurs), arrangementer og møteplasser er utrolig viktig for unge samer og barn, slik at de kan møtes og være samisk.
Men hva med unge samer og barn som bor i bygder og familien driver med en eller flere primærnæringer? Samiske barn og unge viderefører samisk tradisjonell kunnskap bedre med det samiske fagspråket, og det samiske fagspråket er utrolig rikt og mangfoldig i fisking, skogbruk, reindrift, duodji og til og med i værfenomener. Samer har aldri tatt seg til eierskap til vidder, skog og vann. Men samer har alltid tatt vare på naturen og kun tatt i bruk av naturressurser i den forstand at naturen ikke blir ødelagt. Vi lever i samhold med naturen. Vi bruker naturen på en bærekraftig måte. Vi har et helt annet syn på bruk av naturressurser enn kanskje stor-samfunnet har. Vi ser ikke på naturen noe som skal tjene oss penger, eller gjøre oss rike. Vi har et unikt forhold til naturen. Denne forbindelsen med naturen kommer fra den samiske tenkemåten og fra den gamle samiske troen. Samiske barn og unge fortjener å kunne lære om naturen og hvordan man kan klare seg i naturen på en bærekraftig måte. Som våre forfedre har gjort i mange mange år.
Unge samer og barn som lærer seg samisk tradisjonell kunnskap om fiske, reindrift, jordbruk, skogbruk eller duodji er store og viktige kulturbærere. De må bli tatt vare på. Ofte lærer de dette hjemme av familien, så dette er uformell kompetanse som er veldig vanlig blant samiske familier. Mange unge samer og barn kan veldig mye, men de har det ikke på papirer på det. Vi trenger at den uformelle kompetansen om tradisjonell kunnskap får større verdi. Mye av samisk tradisjonell kunnskap blir overført muntlig, og man lærer av å være med og observere. Men her møter man også på utfordringer. Samiske barn og unge møter på en usikkerhet om de kan drive på med fisking, reindrift, skog og jordbruk pga. arealinngrep. Gruvedrift og vindmøllepark utbygginger skaper en utrygg framtid for fremtidige reindriftsutøvere blant annet.
Sjø-samer er allerede så hardt rammet av fornorskningen at mye av den sjø-samiske tradisjonelle kunnskapen er borte. Arealinngrep påvirker oss unge samer og barn psykisk. Det å vite at naturen blir ødelagt for profitt og penger er veldig skadelig. Vi mister ikke bare naturen av all arealinngrepet som blir gjort, men en stor del av den samiske kulturen også. Vi må beskytte de samiske områdene i landet hvor det blir fisket, drevet med skogbruk, jordbruk og reindrift. Vi trenger at unge samer og barn får den tryggheten av å kunne videreføre familie tradisjoner i naturen. Fordi akkurat nå så kjemper mange unge samer mot Nussir AS og Fosen Vind blant annet, slik at unge reindriftsutøvere og fiskere får en fremtid.
Det er så mye å bære på, tåle på, kjempe imot og så mye ansvar vi unge samer har. Det er selvfølgelig ikke alle som kjenner på det, engasjerer seg eller legger tid til det. Noen vil bare være, og det unner jeg alle unge samer.
Men alle unge samer og barn fortjener å bli hørt og sett for deres behov for en trygg framtid for sin samiske identitet, kultur og språk.